Jubilæumstalen på Krimimessen 2022

Journalist og krimiekspert Bo Tao Michaëlis læser jubilæumstalen på scenen i Indergården. Foto: Eline Eggers.

Den norske krimiforfatter Gunnar Staalesen havde skrevet årets åbningstale på Krimimessen 2022. En tale som i sær havde messens 20 års jubilæum i fokus og gik helt tilbage til den første messe i 2001, hvor bl.a. Bo Tao Michaëlis, Leif Davidsen Susanne Staun, Kim Småge, Åke Edwardson og Gunnar Staalesen selv deltog.

Bo Tao Michaëlis var stedfortræder for Gunnar Staalesen og fremførte talen i Indergården lørdag kl. 10.00.

Du kan læse Jubilæumstalen lige her:

Hurra for Horsens!

Jubileumstale ved åpningen av Krimimessen, 2. april 2022, av Gunnar Staalesen

Gode venner av Krimimessen i Horsens!

Det er en stor ære for meg, en forfatter fra den nordre delen av kongeriket Danmark-Norge, for andre gang å bli invitert til å holde en jubileumstale for den store Krimimessen i Horsens. Det skulle tyde på at Danmark har funnet seg til ro med at Norge i 1814 forlot kongeriket og etter en periode i union med Sverige ble et helt fritt land igjen fra 1905 av. Det kan vel også ha hjulpet at Norge ved en folkeavstemning det året valgte en dansk prins til norsk konge, den senere så høyt respekterte Kong Haakon VII.

Jeg stod her altså også i 2016, da messen hadde sitt 15-årsjubileum. Selv tilhørere med like dårlige evner når det gjelder hoderegning som jeg selv, vil da skjønne at noe har skjedd på de seks årene som ligger imellom. Og det er da også riktig. 20-årsjubileet skulle vært markert i fjor, i 2021, men da ble det av forståelige grunner avlyst. Med andre ord, en ett år forsinket jubileumstale, men ikke desto mindre fortjent av den grunn!

De siste to årene har vært dramatiske for oss alle, ikke bare her i Norden, men over hele verden. Etter nærmere to års nedstengning – i forskjellig grad fra land til land – er det en velsignelse nå endelig å kunne samles igjen, både forfattere, lesere og alle som hører bokbransjen til – og hvor er det da bedre å samles enn her i det gamle fengselet i Horsens?

Hovedgrunnen til at jeg for andre gang er invitert til å holde jubileumstalen, er nok den at jeg rett og slett er et tidsvitne, siden jeg var blant de inviterte da den aller første Krimimessen ble avholdt, i langt mindre format enn i dag.

Det var i oktober 2001, i form av et heldagsarrangement under tittelen “Den nordiske kriminalroman”. Det fant sted i Horsens Ny Teater. Horsens Bibliotek stod som hovedarrangør. Programleder var Bo Tao Michaëlis. Vi var fem krimforfattere som deltok. Det var fra Danmark Susanne Staun og Leif Davidsen, fra Sverige Åke Edwardson og fra Norge Kim Småge og meg. Ifølge arrangørene var det et par hundre tilhørere til programmene.

Selv om jeg hadde vært mange ganger i Danmark, både på sommerferie og på forfatterbesøk, var det første gang jeg kom til Horsens. Det var en by som lik de aller fleste danske byer gjorde et sjarmerende inntrykk på en nordmann. Det er jo slik for oss der oppe fra fjellandet, at det er i Danmark kontinentet begynner. Drar vi dit, kommer vi til EU og opplever raskt et mer kontinentalt levesett enn det vi ennå holder oss med i Norge, selv om vi er blitt ganske så liberale vi også, etter hvert.

Jeg var så absolutt ikke den første fra Norge som hadde foretatt den reisen. Den mest berømte er selvsagt min landsmann – samme hva våre dansker venner måtte mene om det – Ludvig Holberg. Som det står i danske leksika: Ludvig Holberg, dansk forfatter, født i Bergen.

Ludvig Holberg vendte aldri tilbake til Bergen, men jeg vil håpe at han kanskje var i Horsens en gang, han også.

Det er en annen nordmann, fra de aller siste år, jeg blir nødt til å nevne i denne sammenhengen. Sommeren 2018 ledet Bergens stolthet, fotballklubben Brann, Eliteserien i Norge med hele 7 poeng ned til laget på andreplass. Da valgte en av lagets sentrale spillere, Sivert Heltne Nilsen, å forlate klubben. Og hvor drog han hen? Jo, til AC Horsens, der han ble værende frem til 2019. Hjemme i Bergen begynte Brann å tape, og da sesongen var over, ble det bare bronse i serien. Det var mange bergensere som skulte mot både Heltne Nilsen og AC Horsens det året.

For mange mennesker er også fotball en del av kulturlivet. Men det må vel sies at overgangssummene for fotballspillere internasjonalt er atskillig høyere enn det de er for forfattere. Men også populære forfattere kan bli ettertraktet vilt blant forleggere, noe vi har hatt noen tydelige eksempler på i Norge de siste årene. Og blant de aller mest populære forfatterne er den gruppen som fyller fengselet her i Horsens i disse dager, de som skriver det som i Norge kalles krim, i Danmark krimi og i Sverige deckare.

De av krimforfatterne som opplever å bli utgitt også utenfor Norden, blir raskt konfrontert med uttrykket Nordic Noir, som nå er blitt et internasjonalt begrep. Da må vi selvsagt også ta med Island og Finland på listen. Min gode kollega Ian Rankin fra Skottland har dessuten ved flere anledninger uttalt at han betrakter seg selv som det han kaller en Nordsjøforfatter likeså meget som britisk. Dette begrunner han med den påvirkningen han ved starten av sitt eget forfatterskap fikk fra det svenske forfatterekteparet Sjöwall & Wahlöö. Det er en påvirkning jeg selv og hele min generasjon norske kriminalforfattere åpent vedkjenner oss. Selv vil jeg hevde at det store vannskillet i kriminallitteraturens historie kommer med de ti romanene om Martin Beck og hans kolleger i det svenske politiet. Kriminalforfattere over hele verden, og ikke minst alle vi fra Norden, skriver i tradisjonen fra Sjöwall & Wahlöö, selv om den for noen kanskje ble formidlet via Henning Mankell. Noen av oss, som Dan Turèll her i Danmark og undertegnede i Norge, lot oss i enda sterkere grad inspirere av den amerikanske privatdetektivtradisjonen fra Dashiell Hammett, Raymond Chandler og Ross Macdonald, men vi er nok unntakene. Det var definitivt Sjöwall & Wahlöö som startet den bølgen som utviklet seg til å bli Nordic Noir, og som ennå skyller over det litterære landskapet.

Er det da noen spesialiteter ved nordisk kriminallitteratur som gjør den til spesielt Nordic? Når jeg får det spørsmålet på festivalbesøk utenfor Norden – og for så vidt i Norden også – trekker jeg alltid frem naturen. Selv om de fleste nordiske kriminalromaner foregår i gjenkjennelige byer eller på tettsteder utenfor de store byene, skal man aldri langt her i vår del av verden for å komme ut i naturen. Med mitt utgangspunkt i Bergen er jeg omgitt av fjell og fjorder, og ut mot havet en skjærgård som følger hele den lange kystlinjen i landet vårt. I Danmark er det ikke lange veien til en «skov» eller en strandlinje, og i Sverige er det mørke skoger overalt! Tilstedeværelsen av natur i fortellingene våre er det som kjennetegner nordisk litteratur i det hele tatt – og da også kriminallitteraturen.

På dette området ser vi tegn til hva som kan bli et bærende tema også i kommende kriminalromaner. Den viktigste tradisjonen vi bærer med oss fra Sjöwall & Wahlöö er det samfunnskritiske blikket. Det kjennetegner de aller fleste kriminalromaner skrevet fra 1970-tallet og frem til i dag. Vårt største internasjonale problem i dag er klimakrisen, med store økologiske utfordringer og dramatiske endringer i – nettopp – naturen. Det vil derfor garantert også bli et tema på kommende krimimesser her i Horsens.

Siden det beskjedne arrangementet i 2001 har Krimimessen hatt en formidabel vekst. Det store gjennombruddet kom da messen ble flyttet opp hit til fengselet i 2007. Selv har jeg hatt gleden av å være gjest her en rekke ganger, i vekslende vær. Jeg har opplevd alt fra nydelige forsommerdager ute på plenen her oppe, med en kold øl i glasset, til den reneste snøstormen et annet år, da vi måtte gå krumbøyde for å søke ly for vinden.

Jeg satser på at det blir fine vårdager i år, da vi endelig kan samles igjen etter den store pandemien, glede oss over møter med hverandre og lytte til interessante samtaler og diskusjoner rundt det som fører alle oss her sammen: kriminalfortellingen.

Til lykke med jubileet! Og ha en god festival!

Her kan du se, hvem der har været på Krimimessen gennem de sidste 20 år.